OmsorgsdataSe sammenhenger over tid

Faglig fordypning

Metode og faggrunnlag

Først ERM i dybden, deretter andre metoder og tilnærminger som kan forstås sammen med Omsorgsdata. Kilder står ved innholdet de belyser. Kilder gjennomgått 7. oktober 2026.

Del 1

ERM – Early Recognition Method

Tidlig gjenkjenning, samarbeid og individuelt tilpasset forebygging

ERM er en systematisk metode for å gjenkjenne tidlige forvarsler på destabilisering og avtale hva som kan bidra til å bevare eller gjenopprette trygghet. Metoden er utviklet og undersøkt i psykisk helsevern, blant annet i sikkerhetspsykiatrien, med forebygging av aggresjon som et sentralt bruksområde.

Utgangspunktet er personens egne erfaringer og endringer fra det som er vanlig for akkurat denne personen. Målet er å komme i dialog og sette inn avtalte, stabiliserende tiltak tidlig – ikke å vente til en situasjon blir akutt. Ahus beskriver også bruk ved forebygging av tilbakefall knyttet til blant annet rus og psykose.

Hva bør en individuell ERM-plan beskrive?

  • 01

    Et stabilt utgangspunkt

    Hvordan har personen det når hverdagen fungerer? Beskriv ressurser, vanlige uttrykk og det personen selv opplever som trygghet og mestring.

  • 02

    Tidlige forvarsler

    Konkrete endringer i tanker, følelser, kontakt eller handlinger. Et eksempel kan være mer tilbaketrekning enn vanlig, men betydningen må vurderes individuelt.

  • 03

    Sårbarhet og beskyttelse

    Situasjoner som kan gjøre personen mer sårbar, og forhold som virker stabiliserende. Omgivelser, relasjoner og belastninger er en del av bildet.

  • 04

    Avtalte tiltak og ansvar

    Hva kan personen selv gjøre, hva kan personalet bidra med, og hva bør unngås? Gjør planen konkret og tilpasset personens ønsker og forutsetninger.

Fra forberedelse til en plan som brukes

  1. 1

    Forberedelse og informasjon

    Forklar hensikten, avklar ønsker og forventninger, og avtal hvordan personen og personalet skal samarbeide.

  2. 2

    Utforme ERM-planen

    Kartlegg egne og observerte forvarsler, sårbarhet og stabiliserende tiltak. Ahus beskriver tre nivåer: normal/stabil, moderat og alvorlig.

  3. 3

    Bruke planen i hverdagen

    Vurder utviklingen sammen med personen og følg avtalte tiltak. Beskriv hva som faktisk skjedde, hva som ble forsøkt og personens opplevelse.

  4. 4

    Sikre overganger

    Bruk planen til å støtte kontinuitet ved endringer i oppfølging eller behandlingssted. Vurder sammen hva som bør videreføres eller justeres.

Personens stemme er en del av metoden

Brukermedvirkning betyr mer enn å bli informert om en ferdig plan. Personens egne forvarsler, erfaringer og forslag skal tas på alvor. Tilpass språk og kommunikasjon. Familie eller nettverk kan bidra når personen ønsker det og deling av opplysninger er avklart. Når personen ikke kan eller vil delta, må personalets vurderinger være varsomme, tydelige og åpne for senere revisjon.

Slik kan Omsorgsdata støtte ERM-arbeidet

  • Samle individuelle varselsignaler, nivåbeskrivelser og anbefalte tiltak i en plan.
  • Registrere observasjoner og dokumentere hvilke tiltak som faktisk ble gjennomført.
  • Se utvikling over tid og sammenligne registreringer for å støtte faglig refleksjon.
  • Bevare planhistorikk, slik at tidligere observasjoner forstås i lys av planen som gjaldt da.

Forbehold: Registreringene er et hjelpemiddel, ikke en automatisk voldsrisikovurdering. Et varselsignal betyr ikke i seg selv at aggresjon vil oppstå. Smerter, sykdom, søvn, kommunikasjon og andre forhold kan gi alternative forklaringer som må vurderes faglig.

Hva sier forskningen – og hva sier den ikke?

Fluttert og kolleger (2010) sammenlignet perioder før og etter innføring av ERM i én nederlandsk sikkerhetspsykiatrisk institusjon. Studien rapporterte færre isoleringstiltak og lavere alvorlighetsgrad av hendelser etter innføringen. Det var ikke en randomisert studie; resultatene gir derfor ikke grunnlag for å love samme effekt i alle tjenester eller for alle personer.

FESAI-studien (2013) undersøkte individuelle forvarsler i sikkerhetspsykiatrien. Den fant ikke egne forvarselsprofiler som var spesifikke for diagnose eller lovbruddstype. Dette understøtter betydningen av individuell kartlegging fremfor antakelser basert på en merkelapp.

Johansen og kolleger (2022) undersøkte pasienters erfaringer med ERM i kommunalt psykisk helsearbeid. Intervjuene fremhevet dialog, samarbeid, innsikt og opplevelse av kontroll. Dette er kunnskap om erfaringer, ikke en kontrollert dokumentasjon av redusert vold.

Del 2

Andre metoder og tilnærminger

Metodene er ulike typer: opplæring, rammeverk, behandlingsopplegg og støttetilnærminger. Sjekk kategorien på hvert kort før dere sammenligner dem.

MAPOpplæringsprogram

Møte med aggresjonsproblematikk

Et helhetlig, nasjonalt opplæringsprogram for å forstå, forebygge og håndtere aggresjon og vold i helse- og sosialsektoren.

MAP har trygghet for både pasienter og personale som mål. Programmet omfatter blant annet aggresjonsforståelse, risikovurdering, forebyggende kommunikasjon, deeskalering, samhandling og etterarbeid. Personalets egen rolle, regulering og handlingsalternativer er viktige deler av opplæringen.

ERM kan bidra med personens individuelle forvarsler og avtalte tiltak, mens MAP gir personalet et bredere grunnlag for forebygging og trygg samhandling før, under og etter en hendelse. De er beslektede, men ikke samme metode.

I praksis

  • Skape en felles forståelse av hva som kan forebygge utrygghet og eskalering.
  • Bruke tydelig og respektfull kommunikasjon, og følge lokale planer og prosedyrer.
  • Gjennomgå hendelser i etterkant med oppmerksomhet på læring, oppfølging og forebygging.

Forbehold: Denne omtalen er ikke MAP-opplæring. Kompetansekrav, praktisk trening og vedlikehold må ivaretas gjennom kvalifiserte instruktører. En metodebeskrivelse gir aldri i seg selv hjemmel til makt eller tvang.

PASPersonsentrert rammeverk

Positiv atferdsstøtte

En helhetlig tilnærming der livskvalitet, selvbestemmelse, deltakelse og positiv støtte står i sentrum.

PAS bygger på personsentrerte verdier og kunnskap fra blant annet anvendt atferdsanalyse. Atferd forstås i samspill med omgivelsene og kan uttrykke behov, kommunikasjon eller forsøk på å mestre en vanskelig situasjon. Målet er ikke bare mindre atferd som utfordrer, men et bedre og mer meningsfullt liv.

Arbeidet inkluderer funksjonell forståelse, tilpassede omgivelser, ferdighetsutvikling og evaluering. Helseproblemer og smerter må vurderes, ikke overses som «bare atferd». Støtten må forankres hos personen, personalet og ledelsen for å fungere i hverdagen.

I praksis

  • Undersøke hva som er viktig for personen og hva som gjør deltakelse mulig.
  • Tilrettelegge kommunikasjon, aktiviteter og omgivelser før problemer oppstår.
  • Følge med på mestring, valg og livskvalitet – ikke bare telle uønskede hendelser.

Forbehold: PAS er ikke et belønningsskjema eller en metode for å få personen til å adlyde. Tiltak skal være individuelt tilpasset, respektfulle og sosialt meningsfulle. NAKU fremhever en positiv og ikke-straffende tilnærming.

KAOSTilrettelagt behandlingsopplegg

Kognitiv atferdsterapi for omsorgsdømte og spesielle mennesker

Betegnelsen i NAFOs seminaromtale fra 2011 for et gruppebasert opplegg som kombinerer elementer fra flere behandlingsformer.

Seminaromtalen beskriver bruk av elementer fra kognitiv terapi, dialektisk atferdsterapi (DBT), ART og Brottsbrytet. Miljøpersonale deltar sammen med pasientene. Rollespill, gruppediskusjoner og visuelle virkemidler brukes til å arbeide med sosiale ferdigheter, følelser, problemløsning og forståelse av sosiale situasjoner.

Et sentralt tema er å øve på å be om hjelp, håndtere vanskelige følelser og finne andre handlingsalternativer. Kilden beskriver blant annet behandling av personer som har begått seksuelle overgrep. Dette er en beskrivelse av oppleggets sammenheng, ikke en beskrivelse av noen av personene i Omsorgsdata.

I praksis

  • Tilpasse språk, tempo og visuelle hjelpemidler til deltakerens forutsetninger.
  • Støtte overføring av ferdigheter fra behandlingssituasjonen til hverdagen.
  • Dokumentere konkrete mestringsstrategier som er avtalt med behandlingsansvarlig.

Forbehold: Kilden er en historisk seminaromtale fra 2011, ikke en oppdatert behandlingsmanual eller en effektstudie. Beskrivelsen alene dokumenterer ikke effekten av KAOS. Behandlingsinnhold og egnethet må avklares med ansvarlig fagmiljø; dette er ikke et synonym for MAP eller generell konflikthåndtering.

Atferdsterapi og andre tilnærminger

Åpne et kort for detaljer, forbehold og kilder.

Kartlegging og ferdighetsutvikling

Generell atferdsterapi og anvendt atferdsanalyse

Undersøker hvordan handlinger læres og påvirkes av situasjoner og konsekvenser, og hvordan støtte kan fremme ønskede ferdigheter.

Funksjonell kartlegging kan se på hva som skjer før en handling, selve handlingen og det som skjer etterpå (ofte kalt ABC). Observasjoner kan gi hypoteser om funksjon, men en enkel logg beviser ikke årsak. Tiltak kan rette seg mot tilrettelegging, kommunikasjon og ferdigheter som gir personen bedre handlingsmuligheter.

I praksis

  • Beskrive handlinger konkret, kartlegge sammenheng og evaluere individuelt avtalte mål.

Forbehold: Atferdsanalyse skal ikke redusere personen til registreringer. Rettigheter, helse, samtykke, selvbestemmelse og faglig forsvarlighet er grunnleggende.

Psykologisk behandling

Kognitiv atferdsterapi (KAT / CBT)

Utforsker sammenhenger mellom situasjoner, tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlinger i samarbeid med personen.

Behandlingen er målrettet og vektlegger en trygg allianse, forståelse av egne mønstre og utprøving av alternative tenke- og handlemåter. Innhold og kommunikasjon må tilpasses personens behov og forutsetninger. Miljøpersonalet kan støtte avtalte øvelser og mestring i hverdagen som del av en behandlingsplan.

I praksis

  • Følge opp avtalte strategier og dokumentere personens erfaringer, ikke tolke tanker på personens vegne.

Forbehold: Miljøstøtte og registrering er ikke det samme som å gjennomføre psykoterapi. Behandling krever relevant kompetanse og faglig ansvar.

Behandling og ferdighetstrening

Dialektisk atferdsterapi

Kombinerer aksept og endringsarbeid, med trening i blant annet følelsesregulering, oppmerksomt nærvær og relasjonelle ferdigheter.

DBT brukes blant annet ved selvskading, suicidal atferd og vansker med følelsesregulering. Behandlingen gir ferdigheter til å håndtere belastning og samspill. KAOS-omtalen nevner elementer fra DBT, men bruk av enkelte ferdigheter er ikke det samme som et fullstendig DBT-program.

I praksis

  • Støtte bruk av individuelt avtalte ferdigheter og avklare felles oppfølging med behandler.

Forbehold: DBT er en strukturert behandling som krever kvalifiserte behandlere. Den må tilpasses den enkelte og erstatter ikke akutt hjelp ved fare.

Helhetlig faglig tilnærming

Miljøterapi og miljøterapeutisk arbeid

Bruker relasjoner, aktiviteter, struktur og omgivelser systematisk for å støtte trygghet, utvikling og mestring.

Personens hverdag og tjenestenes organisering er en del av det faglige arbeidet. Kommunikasjon, kontinuitet, aktivitetstilbud og personalets samarbeid kan ha betydning. Miljøterapi rommer flere faglige retninger og må ta utgangspunkt i personens ønsker og individuelle situasjon.

I praksis

  • Undersøke både personens behov og omgivelsene, og følge opp hvordan avtalte endringer oppleves.

Forbehold: Observerte sammenhenger mellom miljø og atferd beviser ikke årsak. Organisatoriske forhold og alternative forklaringer må vurderes.

Personsentrert støttetilnærming

Aktiv støtte (Active Support)

Tilpasser hjelpen slik at personen kan delta i meningsfulle aktiviteter og relasjoner, med størst mulig valg og kontroll.

NAKU beskriver fire prinsipper: hvert øyeblikk har en mulighet, lite og ofte, gradert hjelp og støtte, og maksimering av valg og kontroll. Fokus er å gjøre sammen med personen fremfor å overta det personen kan få til selv. Tilnærmingen kan inngå i PAS og miljøterapeutisk arbeid.

I praksis

  • Følge med på deltakelse, mestring og hvor mye støtte personen faktisk trenger.

Forbehold: Aktiv støtte er en støttetilnærming, ikke en selvstendig psykoterapi. Deltakelse skal være meningsfull og ta hensyn til personens egne valg.

Felles prinsipper

  • Personen og rettighetene først

    Ta utgangspunkt i personens ønsker, mål, samtykke og forutsetninger. Tilpass informasjon og kommunikasjon. Metoder gir ikke i seg selv hjemmel til tvang.

  • Forstå før dere endrer

    Undersøk helse, smerter, behov, relasjoner og omgivelser. Beskriv hva som kan observeres fremfor å stemple personen eller tillegge motiv.

  • Registrer også det som fungerer

    Følg ressurser, gode perioder, mestring og livskvalitet. Manglende registrering betyr ikke automatisk at det ikke skjedde noe.

  • Evaluer med faglig skjønn

    En kurve eller samvariasjon beviser ikke effekt eller årsak. Vurder datakvalitet, endret registreringspraksis og andre påvirkningsfaktorer sammen med personen og fagmiljøet.

Omsorgsdata er et selvstendig dokumentasjons- og analyseverktøy, ikke en offisiell digital utgave av metodene eller et sertifiseringsprogram. Siden er en faglig orientering, ikke en behandlingsmanual, diagnostisk vurdering eller erstatning for opplæring, lokale prosedyrer og ansvarlig helsepersonell. Nye eller akutte endringer må følges opp faglig; ikke vent på registreringer eller grafer.